KORTREIST KVALITETSKJØTT FRA VESTFOLD

–Levert hjem til deg av bonden sjøl!

Vi er fire bønder, og en gårdsgutt, fra to gårder i Vestfold, som i 2012 startet samarbeidet Smak AS. Vi selger – og leverer – kjøtt fra våre gårder hjem til privatkunder – på strekningen Larvik – Drammen – Oslo.

NETTBUTIKK

Handle direkte fra bonden – uten mellomledd!

KJØP HER

NETTBUTIKK

Handle direkte fra bonden – uten mellomledd!

KJØP HER

TO GÅRDER

Vi er moderne bønder som følger gamle tradisjoner. Vi er vokst opp med dyr – og ønsker å forvalte de naturgitte ressursene, som er bygget opp her gjennom generasjoner, til det beste for oss, dyra – og for deg som ønsker kortreist mat. Inger Synøve og Magnus er fjerde generasjon som driver Hotvedt gård i Re.  Annika og Per Øivin er tredje generasjon som driver gården Jahren Søndre i Sande.

DYRA PÅ GÅRDEN

Siden 2012 har vi levert ferskt og frossent kjøtt av Smakslam, Smakskalv og Smaksgris hjem til våre kunder. Nå er vårt utvalg større. Vi har også Smaksokse og Smakskvige – og mange foredlede matretter som er laget av våre egne Smakskokker.

SMAKS

KALV

– Naturlig rik på smak

Kalvekjøtt av høyeste kvalitet – produsert på naturens egne premisser.

Smakskalvene blir født seint vinter/tidlig vår og lever nesten hele livet sammen med mora. Fra graset er grønt i mai, beiter dyra rundt gårdene. Gjennom sommeren utnytter dyrene arealer, som har liten alternativ verdi til matproduksjon, kulturlandskap som ravinedaler, innmark og skogsbeite. Her lever de et fritt liv og utnytter graset som er en naturgitt ressurs. Det er godt for dyra, kulturlandskapet holdes åpent, noe som bidrar til naturmangfold og biologisk mangfold (blomsterenger, bier og insekter).

Det naturlige beitet, og det faktum av kalven dier mora nesten helt fram til slakting, gir ekstra mørt kalvekjøtt, med god naturlig smak. Det naturlige livet ute på beitet og vår type fôring, gjør at Smakskalven er en bærekraftig produksjon av storfekjøtt.

Smakskalv blir slaktet ganske raskt etter at de kommer hjem til gården etter en sommer ute på beite. Antibiotikabruken i norsk landbruk er generelt veldig lav, men vi garanterer faktisk at Smakskalven aldri har blitt behandlet med antibiotika.

Våre dyr er avlet frem for å produsere kvalitetskjøtt. I mordyrene har vi satset på den franske rasen Charolais. Som farrase bruker vi, i tillegg til Charolais, en annen fransk rase, Blonde d’ Aquitaine, og den britiske rasen Aberdeen Angus. Angus er verdenskjent for sin høye andel intramuskulære fett, noe som gir en ekstra god mørhet og smak i kjøttet.

SMAKS

OKSE

– Rik kjøttsmak

Ung okse av høyeste kvalitet – vokst opp på gras og naturlig norsk fôr.

Smaksoksene kommer fra to gårder i Vestfold. Magnus og Inger Synøve er fjerde generasjon som driver Hotvedt gård i Re. Annika og Per Øivin er tredje generasjon som driver gården Jahren Søndre i Sande.

Den første halvdelen av livet går kalven sammen med moren, dier henne og lærer av henne. I starten er den helt avhengig av morens melk, men utover i beitesesongen vil den være i stand til å ta opp og utnytte beitegraset selv.

Fra graset er grønt i mai, beiter dyra rundt gårdene. Gjennom sommeren utnytter dyrene arealer, som har liten alternativ verdi til matproduksjon, kulturlandskap som ravinedaler, innmark og skogsbeite. Her lever de et fritt liv og utnytter graset som er en naturgitt ressurs. Det er godt for dyra, kulturlandskapet holdes åpent, noe som bidrar til naturmangfold og biologisk mangfold (blomsterenger, bier og insekter).

Gradvis blir den mindre avhengig av moren, og ved 6-8 måneders alder avvendes kalven. Fra da av spiser den mest gras (grovfôr), men på Smaksgaarden får den også poteter, grønnsaker, vitaminer og mineraler. Fordi vi bruker mask som proteinkilde trenger dyra kun et minimum annen type fôr for å få i seg nok proteiner.

Vi bruker bare naturlig norsk fôr, ikke importert soya. Vi har fast avtale med lokale leverandører som kommer til gården med grønnsaker som de ikke får solgt som mat til mennesker. Det hender også at det kommer lass med potetskrell, ukurante poteter og potetchips.

En viktig proteinkilde for dyra er altså mask, som er restene av maltet fra brygging av øl. Masken, hovedsakelig av skall fra byggkorn, inneholder både fiber og proteiner. Vi har fast avtale med Grans bryggeri på levering av mask.

Det naturlige livet ute på beitet og vår type fôring, gjør at Smakskalven er en bærekraftig produksjon av storfekjøtt. Antibiotikabruken i norsk landbruk er generelt veldig lav, men vi garanterer faktisk at Smakskalven aldri har blitt behandlet med antibiotika.

Våre dyr er avlet frem for å produsere kvalitetskjøtt. I mange av mordyrene har vi den opprinnelig franske rasen Charolais. Som farrase bruker vi, i tillegg til Charolais, en annen rase med fransk opprinnelse, Blonde d’ Aquitaine, og den britiske rasen Aberdeen Angus. Angus er verdenskjent for sin høye andel intramuskulære fett, noe som gir en ekstra god mørhet og smak i kjøttet.

Når Smaksoksen har vokst på seg god kjøttfylde og smakfull fettmarmorering, når de er ca 16-18 måneder, sendes de til slakt.

SMAKS

KVIGE

– Rik kjøttsmak

Ung okse av høyeste kvalitet – vokst opp på gras og naturlig norsk fôr.

Ei kvige er hunkjønn, som ikke har kalva. Smakskvigene kommer fra to gårder i Vestfold. Magnus og Inger Synøve er fjerde generasjon som driver Hotvedt gård i Re. Annika og Per Øivin er tredje generasjon som driver gården Jahren Søndre i Sande.

Den første halvdelen av livet går kalven sammen med moren, dier henne og lærer av henne. I starten er den helt avhengig av morens melk, men utover i beitesesongen vil den være i stand til å ta opp og utnytte beitegraset selv.

Fra graset er grønt i mai, beiter dyra rundt gårdene. Gjennom sommeren utnytter dyrene arealer, som har liten alternativ verdi til matproduksjon, kulturlandskap som ravinedaler, innmark og skogsbeite. Her lever de et fritt liv og utnytter graset som er en naturgitt ressurs. Det er godt for dyra, kulturlandskapet holdes åpent, noe som bidrar til naturmangfold og biologisk mangfold (blomsterenger, bier og insekter).

Gradvis blir den mindre avhengig av moren, og ved 6-8 måneders alder avvendes kalven. Fra da av spiser den mest gras (grovfôr), men på Smaksgaarden får den også poteter, grønnsaker, vitaminer og mineraler. Fordi vi bruker mask som proteinkilde trenger dyra kun et minimum annen type fôr for å få i seg nok proteiner.

Vi bruker bare naturlig norsk fôr, ikke importert soya. Vi har fast avtale med lokale leverandører som kommer til gården med grønnsaker som de ikke får solgt som mat til mennesker. Det hender også at det kommer lass med potetskrell, ukurante poteter og potetchips.

En viktig proteinkilde for dyra er altså mask, som er restene av maltet fra brygging av øl. Masken, hovedsakelig av skall fra byggkorn, inneholder både fiber og proteiner. Vi har fast avtale med Grans bryggeri på levering av mask.

Det naturlige livet ute på beitet og vår type fôring, gjør at Smakskalven er en bærekraftig produksjon av storfekjøtt. Antibiotikabruken i norsk landbruk er generelt veldig lav, men vi garanterer faktisk at Smakskalven aldri har blitt behandlet med antibiotika.

Våre dyr er avlet frem for å produsere kvalitetskjøtt. I Mange av mordyrene har vi den opprinnelig franske rasen Charolais. Som farrase bruker vi, i tillegg til Charolais, en annen rase med fransk opprinnelse, Blonde d’ Aquitaine, og den britiske rasen Aberdeen Angus.  Angus er verdenskjent for sin høye andel intramuskulære fett, noe som gir en ekstra god mørhet og smak i kjøttet.

Når en Smakskvige har vokst på seg god kjøttfylde og smakfull fettmarmorering, når de er ca 16-18 måneder, sendes de til slakt.

SMAKS

GRIS

– Utegris med smak av eikenøtter

Svinekjøtt av høyeste kvalitet – produsert på naturens egne premisser.

Inger Synøve og Magnus er fjerde generasjon som driver Hotvedt gård i Re. Smaksgrisen lever den første tiden med sin mor hos en av våre nærmeste naboer. Når smågrisene er 10-11 uker kommer de til oss.

Smaksgrisene går fritt ute rundt gården, fra april til oktober. De har stor plass, med små hytter med halm som de sover i. På utsiden er det et beite med gress og røtter, der de kan romstere rundt. Et godt liv, med rom for naturlig utfoldelse.

Grisen liker å rote og spise røtter og annet som den finner i jorda. Men den er ikke drøvtygger som storfe og lam. Grisen er enmaget og klarer ikke utnytte grass.

Derfor får den for også annet fôr laget av kun norske ressurser, grønnsaker og vegetabilsk spesialfôr laget på bare norske ressurser og lokalt korn her fra Vestfold.

SMAKS

LAM

– Med smak av skog

Lammekjøtt av høyeste kvalitet – produsert på naturens egne premisser.

Annika og Per Øivin er tredje generasjon som driver gården Jahren Søndre i Sande.
Lammene, som blir født her i slutten av april, lever så og si hele sitt liv ute i det fri sammen med sin mor.

De første par ukene er de nyfødte lammene inne, slik at vi kan følge med på at de får i seg nok råmelk og blir ordentlig godt kjent med mora.

Når graset blir grønt slippes Smakslammene på vårbeite her på gården. Fra slutten av mai er dyra på skogsbeite på Vestskogen under 1 km fra gården. Søyene er veldig stedbundne og går stort sett på de samme områdene hvert år.

Allerede når lammene er noen uker gamle, lærer de beiteadferd av sin mor. På skogsbeite får lammene stor variasjon i kostholdet, alt fra blader, knopper, urter og gras.

Utover høsten faller kvaliteten på beitene og i begynnelsen av september blir sauene sanket hjem fra skogsbeite. De fleste lammene er da store nok til å bli slaktet.

DYREVELFERD OG MATTRYGGHET

Dyrehold og matproduksjon er sterkt regulert i Norge. Det er veldig bra. God dyrevelferd, og mattrygghet for våre kunder er det viktigste for oss.
Våre dyr blir slaktet hos Furuseth AS. Godt mørnet kjøtt deles opp hos Kjus Kjøttskjæring. Vi lagrer kjøttet på en sikker og forskriftsmessig måte på vårt eget kjøl- og fryselager hos Matfikseren AS i Drammen.

MINDRE MATSVINN

Smaksgaarden gjør alt for å hindre matsvinn. Vi bruker alle deler på dyret. Det vi ikke får solgt ferskt, fryser vi på en konserverende måte, som gir topp kvalitet både på bearbeidede retter og opptint kjøtt.

BEVISSTE KUNDER

Vi merker større og større bevissthet og interesse fra våre kunder. De ønsker seg sporbar, kortreist, norsk mat, rett fra gården – uten mellomledd. Og de er opptatt av dyrevelferd og hva dyra har spist. De siste årene har kunder gitt oss tilbakemeldingene om at også pandemien og kjedemakt er årsak til at de ønsker lokalt produsert mat.

«Det viktigste for oss er god dyrevelferd – og mattrygghet for våre kunder.»

FOLKA PÅ GÅRDEN

PER ØIVIN SOLA

Jahren Søndre Gård

Heltidsbonde og styreleder i Smaksgaarden

God dyrevelferd – og å tilby rent norsk kjøtt – direkte til våre kunder – betyr mye for meg.

Jeg er født og oppvokst på gården Jahren Søndre i Sande. Her var det gris, melkeku og sau da jeg vokste opp. Både foreldre og besteforeldre livnærte seg av gården.

De gode beiteressursene på Jahren Søndre gjorde at ammeku og sau etterhvert ble hovedproduksjonene, i tillegg til korn.

Jeg er utdannet ved Norges Landbrukshøgskole (nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). Der spesialiserte jeg meg på storfeavl (skrev hovedoppgave for avlsorganisasjonen GENO).

Det siste året på Ås møtte jeg Annika – som skulle bli min livsledsager.

Etter studiene fikk jeg jobb på Fagsenteret for kjøtt (nå Animalia) i Oslo. Der jobbet jeg blant annet med å utvikle et noteringsverktøy, som gjorde hverdagen til bønder enklere.

Før jeg ble bonde på heltid, hadde jeg seks fantastiske år som avlssjef i Norsk Kjøttfeavlslag (nå TYR), med ansvaret for avlsarbeidet på kjøttferasene i Norge.

I 2004 begynte jeg for fullt som bonde her på Jahren Søndre. Da var vi tre generasjoner i drift på gården. Jeg tenker på det som en spesiell og fin tid, og håper våre barn får oppleve det samme.

Vi har bygd videre på det tidligere generasjoner etablerte, men kravet til effektivisering har gjort at både besetning og arealer har økt.

Vi er for tiden to generasjoner som jobber daglig på gården. Faren min stiller opp hver dag til dyrestellet og har i tillegg ansvaret for maskinparken. Mitt hovedansvar er dyrene og alt det innebærer av fôrplanlegging, avl og avlsplanlegging, kalving, lamming og generelt den daglige oppfølgingen av dyrene.

Det daglige dyrestellet handler i stor grad å «se» alle dyr hver dag, spesielt oppfølging av nyfødte og unge dyr til de klarer seg selv.

I tillegg til kalvings- og lammesesongen, er den flotteste tiden for oss sommerhalvåret. Alle dyrene går på beiter og koser seg. Også da trenger dyra tilsyn og når dyrene kommer løpende for å hilse på, tenker jeg ofte at bedre jobb kan jeg ikke ha. Et høydepunkt er når vi henter hjem sauer og kyr etter en sommer ute på lokale skogsbeiter.

De siste årene har jeg sittet som styremedlem og leder av avlsrådet i TYR. Lokalt er jeg engasjert i Bondelaget, hvor jeg er styreleder i Sande og Strømm Landbrukslag.

I 2011 startet vi SMAK AS (Smaksgaarden) sammen med et vennepar, Magnus og Inger Synøve. Stadig spørsmål fra folk i bygda om hvor de kunne få kjøpt kjøttet vårt, var grunnen til at vi startet med direktesalg. Vi valgte å kjøre varene hjem til kunden. Det har også vært artig å få levere kjøtt til flere store og kjente aktører, som Farris Bad og Oslo Kongressenter.

Den direkte kundekontakten, de fine møtene – og alle gode tilbakemeldinger, gir meg mye, ikke minst økt yrkesstolthet.

ANNIKA STOREVOLD

Jahren Søndre Gård

Sørlandsjenta som forelsket seg i odelsgutten.

Jeg ønsker å vise Norge at vi har kjærlighet for dyra våre.

Ikke visste jeg hva det betydde å bli bonde. Jeg er oppvokst med kun hund og katt, så jeg har hatt en enorm læringskurve. Første dag med svigers endte med at vi måtte løpe etter kuer. Jeg er usikker på om svigerfar ble overbevist, men det ble odelsgutten. Hjemme på gården bidrar jeg når det trengs, og ofte uten opplæring, både i traktorkjøring og lamming.

Jeg er glad i dyr – men også i mennesker. Derfor har jeg utdannet meg til fysioterapeut og startet Helse- og Idrettsklinikken i Sande. Jeg er spesialist i idrettsfysioterapi, har spesialkompetanse på kvinnehelse, og har master i fysisk aktivitet og biomekanikk.

Gjennom jobben min, og verv i barnas idrettslag, bidrar jeg til god folkehelse. Det gjør også Smaksgaarden , fordi vi selger ren norsk mat.

Jeg trives med mennesker og ønsker å dele det vi har med andre. Det er veldig meningsfylt å levere mat fra vår egen gård hjem til folk eller møte kunder på markeder. Da treffer jeg flere som meg selv: som er glad i god mat – og som er opptatt av hvor maten kommer fra.

MAGNUS JOHNSEN

Hotvedt Gård

Fjerde generasjons bonde med fokus på utvikling

Å tilby folk kortreist kvalitetskjøtt gir meg en stor dose av yrkesstolthet.

Jeg er født og oppvokst på Sulutvedt gård i Fon. Her var det sau og ammeku i oppveksten.

Jeg er eldst av en flokk på fire. Moren min var fulltid hjemme på gården. Far hadde 100% jobb ute og 50% hjemme på gården. Min far er fortsatt med og hjelper til på gården.

Jeg ble utdannet agronom på Tomb jordbruksskole. Etter ett år i militæret startet jeg som bonde og forpaktet hjemgården. Var også landbruksvikar i kommunen. Fra 2007 har jeg jobbet fullt som bonde. På Sulutvedt er det i dag lillebror som bor, men vi som driver gården.

 Jeg liker godt og utvikle gården, ser alltid etter muligheter til forbedring, og er nysgjerrig på nye måter å optimalisere dyreholdet på. Jobber mye med restaurering av gamle kulturbeiter.

Jeg er opptatt av å utnytte alle ressurser fullt ut, og vi bruker bare naturlig norsk fôr, ikke importert soya. Vi har fast avtale med lokale leverandører som kommer til gården med grønnsaker, som de ikke får solgt som mat til mennesker. En viktig proteinkilde for dyra er mask, som er restene av maltet fra brygging av øl, som vi får levert av Grans bryggeri.

Jeg har sittet i styret i Tyr sentralt og vært leder i Tyr i Vestfold. Nå er jeg lokallagsleder i Fon Bondelag.

I 2011 ble vi enige med Per Øivin og Annika om at vi sammen skulle utvikle SMAKS AS (Smaksgaarden).  Det var mange spørsmål fra folk om hvor de kunne få kjøpe kjøttet vårt, så vi hadde lyst til å selge direkte til forbruker. 

Å kjøre varene hjem til kunden er en veldig hyggelig del av jobben i Smaksgaarden. De gode tilbakemeldingene og den direkte kundekontakten gir oss en stor dose av yrkesstolthet, og det trenger jo alle. Ekstra gøy er det å komme til faste kunder, som har vært med i en årrekke, og som vi må sette av tid til en kaffekopp og en fin prat med.

Hotvedt gård drives av Inger Synøve og Magnus Johnsen

Etter andre året på landbruksskolen blomstret kjærligheten og vi ble et par. Vi er begge eldst i søskenflokkene og fra gårder som er kun noen kilometer fra hverandre.

I 2005 tok vi et valg og var med og bygde fjøs på Hotvedt gård. I 2017 flyttet vi til Hotvedt gård og med på flyttelasset var tre barn. I 2018 bli vi en til. Så i dag bor fire barn og oss to på gården, og vi er begge fulltidsbønder.

Produksjon på gården er ammeku, slaktegris, frilandsgris og oppforing av okser. I den daglige drifta er vi ute og jobber begge to. Ellers på gården har vi noen høner til egne egg, en gårdshund og fire katter. Den beste tida på gården er kalvingsesongen og ved beiteslipp.

Vi har mange beiter i nærområdet, så store deler av sommeren går til vedlikehold og oppfølging av dyr på beite. Det er herlig når flokken med kudamer kommer hoppende for å hilse på oss.

Vi er flere som jobber på gården, og vi er deleiere i et maskinselskap, så det er felles lunsj på fjøskontoret hver dag. Dette er sosialt og trivelig og da planlegger vi arbeidsfordelingen.

INGER SYNØVE JOHNSEN

Hotvedt Gård

– Fjerde generasjons bonde og første kvinne som driver gården.

Å møte bevisste kunder, som vil ha sporbart kjøtt, gjør jobben som bonde ekstra motiverende.

Jeg er født og oppvokst her og er fjerdegenerasjons bonde og den første kvinnen som driver Hotvedt gård i Våle.

Her har det vært drevet med storfe i flere generasjoner og etter hvert også med griser.

Min far var den først som ble fulltidsbonde på gården og gjorde gården større i dyrket mark.

Jeg gikk fire år på Tomb Jordbruksskole og er utdannet agronom. Jeg er også utdannet sykepleier og jobbet 10 år som sykepleier på Sykehuset i Vestfold.

I 2016 ble jeg fulltidsbonde og trives veldig godt med det.  Jeg er vokst opp med dyr – og ønsker å forvalte de naturgitte ressursene, som er bygget opp her gjennom generasjoner, til det beste for oss, dyra – og for deg som ønsker kortreist mat.

Jeg har sittet i styret i Vestfold Bondelag, og sitter nå i styret i Våle bondelag og i styret i Vestfold og Telemark bondelag.

I 2011 ble vi enige med Per Øivin og Annika om at vi sammen skulle utvikle SMAKS AS (Smaksgaarden).  Det var mange spørsmål fra folk om hvor de kunne få kjøpe kjøttet vårt, så vi hadde lyst til å selge direkte til forbruker.

Å kjøre varene hjem til kunden er en veldig hyggelig del av jobben i Smaksgaarden. De gode tilbakemeldingene og den direkte kundekontakten gir oss en stor dose av yrkesstolthet, og det trenger jo alle. Ekstra gøy er det å komme til faste kunder, som har vært med i en årrekke, og som vi må sette av tid til en kaffekopp og en fin prat med.

Hotvedt gård drives av Inger Synøve og Magnus Johnsen

Etter andre året på landbruksskolen blomstret kjærligheten og vi ble et par. Vi er begge eldst i søskenflokkene og fra gårder som er kun noen kilometer fra hverandre.

I 2005 tok vi et valg og var med og bygde fjøs på Hotvedt gård. I 2017 flyttet vi til Hotvedt gård og med på flyttelasset var tre barn. I 2018 bli vi en til. Så i dag bor fire barn og oss to på gården, og vi er begge fulltidsbønder.

Produksjon på gården er ammeku, slaktegris, frilandsgris og oppforing av okser. I den daglige drifta er vi ute og jobber begge to. Ellers på gården har vi noen høner til egne egg, en gårdshund og fire katter. Den beste tida på gården er kalvingsesongen og ved beiteslipp.

Vi har mange beiter i nærområdet, så store deler av sommeren går til vedlikehold og oppfølging av dyr på beite. Det er herlig når flokken med kudamer kommer hoppende for å hilse på oss.

Vi er flere som jobber på gården, og vi er deleiere i et maskinselskap, så det er felles lunsj på fjøskontoret hver dag. Dette er sosialt og trivelig og da planlegger vi arbeidsfordelingen.

TORE BERNTSEN

Gårdsgutt og markedsansvarlig

Lever drømmen som gårdsgutt og markedsansvarlig

Drøm

Helt fra jeg var liten gutt, på hytta ved Sande, har jeg hatt et ønske om være bonde.

Men bonden jeg jobbet for sa:

Det er bare romantikk.

Å være bonde er masse hardt arbeid.

Det ble et liv i media, som fotograf, journalist og videojournalist.

Meningsfylt

Etter en mannsalder gikk guttedrømmen i oppfyllelse, men jeg slipper å være ansvarlig bonde. Å være gårdsgutt, jobbe med jorda og dyra, er meningsfylt. Tidlig om morgenen: møte dyra, fôre dyra, spa møkk, strø halm, slå staur på kulturbeite, se etter sau og lam, ku og kalv på beitet,  er fine dager på jobben.

Som markedsansvarlig i Smaksgaarden er det også min oppgave å dokumentere livet på gården med tekst, foto og video, som vi publiserer i sosiale medier. Slik kan våre kunder se og lære om vårt husdyrhold og vår matproduksjon.

Inspirerende

Smaksgaarden leverer kjøtt hjem til folk: Å møte kunder som setter pris på maten vi produserer, folk som er opptatt av kvalitet, ren norsk mat, dyrevelferd, som spør om hvordan dyra har levd, hva dyra har spist, er hyggelig og veldig inspirerende.

 Vi merker at fokus på mat, mattrygghet, utrygg økonomi for bonden, matkjedenes makt, klimaendringer, pandemi og uro i verden øker interessen for lokal, sporbar, norsk mat.

 Smaksgaarden gjør alt for å hindre matsvinn. Vi bruker alle deler på dyret. Det vi ikke får hjem fra slakteriet går til videre matproduksjon. Vi jobber kontinuerlige med å få mest ut av våre råvarer, også til glede for våre kunder. Derfor samarbeider vi med flere kokker som lager smakfull og sunn ferdigmat av vårt kjøtt.

 Stolt

Når jeg ser dyra som går fritt ut og inn av fjøset, drøvtyggere som beiter på det grønne kulturbeitet rundt gården, ku og kalv, sau og lam, som lever et godt liv sammen på skogsbeitet og utnytter naturgitte ressurser; gras, busker, urter – og jeg vet at kunder skal få levert kortreist kvalitetskjøtt på døra, blir jeg stolt av arbeidet vi gjør på Smaksgaarden.

 Finnes det en viktigere jobb enn å produsere ren mat?

FACEBOOK

Følg oss på facebook for å få siste nytt om hvordan vi og dyra har det, samt nye og spennende produkter.

Comments Box SVG iconsUsed for the like, share, comment, and reaction icons
4 days ago

KUSANKING: GODT SKOGSBEITE OG SNILLE DYR. Ku og kalv har gått sammen på skogsbeite siden mai.
Her har dem levd et fritt og godt liv. Vi har et beitelag som går sammen og sanker. Det er tydelig at det har
vært godt beite i år. Kalvene har vokst seg skikkelig store. Det varierte og naturlige beitet på skauen - og det faktum av kalven dier mora nesten helt fram til slakting, gir ekstra mørt kalvekjøtt, med god naturlig smak. 1.oktober er frist for bestilling av gris, kalv og Julekasse med rabatt. Bestill her: smaksgaarden.no/nettbutikk
Håper 🙏 du liker 👍 og deler denne - så flere får se hvordan våre dyr har det.
#smaksgaarden #kvalitet #Lam #SAU #kalv #okse #gris #rettfrabonden #lokalmat #smakslam #smakskalv #matglede #smaksgris #nytnorge #norskmat #matglede #festmat #sande #re #bærekraf #vestfold #kulturlandsskap #DYR #bonde #bonden #dennorskebonden #kalv #okse #gris #dyrevelferd ❤️
... See MoreSee Less

1 week ago

Liker du poteter? Det gjør utegrisen vår! 1.oktober er frist for bestilling av gris og kalv. Vi har også rabatt på Julekasser i nettbutikken. Bestill her: smaksgaarden.no/nettbutikk/
Grisen liker å rote og spise røtter og annet som den finner i jorda.
Vi gir dem også poteter og grønnsaker. Og vegetabilsk spesialfôr
laget på bare norske ressurser og lokalt korn fra Vestfold. Utegrisene koser seg med kokte poteter
fra en bedrift som lager kokte poteter til restaurant og storkjøkken. Dette er poteter som skulle kastes, men som er mer enn gode nok for grisen.
... See MoreSee Less

4 weeks ago

TID FOR KJØTT: Bestllingsfrist lam 6.september. Utegris og kalv 1.oktober. Bestill i vår nettbutikk smaksgaarden.no ... See MoreSee Less

TID FOR KJØTT: Bestllingsfrist lam 6.september. Utegris og kalv 1.oktober. Bestill i vår nettbutikk https://smaksgaarden.no
Load more